Astris tid i Brasil i bilder...

Jadda, veit at æ imponera STORT her no, nytt innlegg under ei uke sia sist.. Sånn går det når man e litt lat og sitt inne me dataen store dela av dagen. Har forresten tenkt å gjør nå med det i nærmeste framtid og.. på tide å lev livet her nede litt til før æ kommer hjem til Noregs land.

Og ja, æ kommer hjem, for de som ikke trudde det. Slutten av juni før min kjære brors fantastiske bryllup. Tar bare en liten snartur innom England og Chris sin familie først, så e æ tilbake.

Mens æ har vært her har æ hatt bursdag, det vært karneval igjen, det har vært god stemning i leiligheta x-antall ganga,æ har møtt masse fantastiske menneska, reist til São Paulo og Rio de Janeiro og hatt besøk av ho mor.


BURSDAG!

Da æ kom hit og flytta inn me engelske folk fant æ ut at den 21. bursdagen visstnok e en big deal, veldig big deal. Så det blei bursdagsfest på balkongen me ballonghatta og selskapsleka. Meget minnerik dag!

Åsså har æ fått mæ tattoo...ooo, beinharde Astri har tatt enda et steg i nålaskrekken og blitt stempla x-antall ganga me nål på et av de ondeste stedan på kroppen. ANKEL. Dokker ana ikke kor tynn huden e rundt det området... Værtfall hvis man har en smerteterskel lik min når det kommer til nåla...
Dette skjedde til og med på min bursdag...



Jaaaaaaau!!

KARNEVAL!



KARNEVALTID I LEILIGHETA!



SÃO PAULO OG RIO DE JANEIRO!


Æ og Max, min gode engelske kompis, la ut på langtur til São Paulo og Rio de Janerio i mars. Hadde to fantastisk artige uka, først bodde vi finfint hos en familie i São Paulo, møtte to fantastiske jenta fra Wales og fro de me i MAXTRI TOURS og Team High Fumf, heilt opp til Rio.


Max og Chocito, den fantastisk puddelen (ja, det e faktisk mulig å møt en puddel me personlighet selv om det e sjeldent) til fam. Martins. Området der huset demmes e, omentrent en time fra São Paulo sentrum.

Syykt store São Paluo...
...og så Rio...

Bussturen hjem va et heller spennanes kapittel som satt tålmodigheta på prøve. Blei lova 24 timer tur fra Rio til Salvador, men endte med 32 tima til slutt. For å forklar i korthet:

• Dårligste bussen æ har sett på lenge
• Overfull
• Konstant air condition som ikke gikk ann å skru av, har aldri i mitt liv frøse så mye, til slutt dekte vi oss med avispapir for å unngå sjelvinga. Lova, vi så ut som orntlige uteliggera. Og æ kan meld om at avispapir faktisk varma ganske bra. Eineste problemet e at det dett ned heile tida... Men så va nabodama så snill at ho gav oss et teppe så vi overlevde natta.

I tillegg va den så skitten på slutten at det va heilt forferdelig. Kom hjem me loppestikk (eller ka d no va...) over heile kroppen.
Men vi kom oss hjem!! Har aldri vært så gla for å kom hjem i heile mitt liv.


Alt i alt, en meget vellykka ferie!




Ellers e livet fint, det e mange folk her store dela av tida, døran e alltid åpen!

...og sola skinn...

Joda, æ lev...

Okei, skal offesielt innrøm at æ e tidenes dårligste blogger.
Men her kommer ei lita oppdatering på ka æ egentli driv me.

Sia januar har æ stort bare kosa mæ her i varme, vakre og fantastiske Salvador. Bor me 3/4 engelskmenn og en brasilianer: Dan, Ross, Chris, (Brendon no og da) og Murilo. De e topp, vi har det riktig så trivelig her i toppetasjeleiligheta i Rio Vermelho, nærmere bestemt Cardeal da Silva.
Skal riktignok ikke bo her så mye lengere, huset e solgt, så vi må flytt i slutten av mai.
Dette e linken til salgsannonsen, mange finfine bilda av huset, den fabelaktige balkongen og den fantastiske utsikta.

http://www.pp-bahia.com/?property=Penthouse&location=Rio%20Vermelho&city=%20Salvador&state=Bahia&country=Brazil&z=res&z2=det&pid=360



Har bl.a. vært karneval i februar, har skreve et reisebrev fra det som ligg ute på www.ungdomma.no. E i ferd me å skriv to reisebrev til, bl.a. om jobben æ har her.

Jobba i et prosjekt som heite Didá som hold til i gamlebyen, Pelourinho. Hovedarktiviteten i prosjektet e ei trommegruppe for jenta, nokså likt Olodom. I tillegg til dette har de tilbud om endel gratiskurs, bl.a. dans, hiphop, musikk og engelsk. Æ jobba da der som engelsklærer for rundt ti unge jenta og voksne dama, nåkka som e innmarig arti og spennanes. Det e så mange fantastiske menneska der og de sett så innmarig stor pris på å lær. Jobba ilag me ei amrikansk jente som heite Trent som også e her for å gjør frivillig arbeid.
De har åpne øvelsa i gata utfor kvær tirsdag og tosdag. Det e fantastisk å se på, ikke bare spælla de tromma heilt fantastisk bra, men de har også koreograferte dansa som de dansa mens de spælla. Utrulig!

Et bilde av mæ og ei av studentan mine og et av trommisan i aksjon.



Har hatt besøk av ho mor i to uka nettopp, ho reiste hjem i går. Har hatt veldig, veldig fine daga!! Utrulig arti å få vist fram fantastiske Salvador til nån hjemmefra.
Legg ut litt bilda fra ferien vårres...

Chris, mæ, Dan, mamma og Brendon.




Ellers e livet fint, kosa mæ i sol og varme med gode venna.